Hvem kan ikke gi blod?

Regler for hvem som kan gi blod utgis av Helsedirektoratet, heter ”Veileder for transfusjonstjenesten” og ble sist revidert i 2015. Dokumentet er omfattende, detaljert og mange spørsmål inneholder grensetilfeller som kun skal besvares av fagpersonell. (Se Retningslinjer / Dokumenter)

 

Blod kan ikke lages, det må gis. Å gi blod må være en tillitssak. Det er alltid en mulighet for at en person er bærer av en blodoverførbar sykdom uten at dette avsløres ved tester, fordi det ikke finnes gode tester for alle smittsomme sykdommer. Også for sykdommer vi tester for er det en liten risiko for smitteoverføring fordi det tar noe tid før viruset slår ut på testene. Derfor er det viktig at blodgiving er gratis og frivillig, dvs. at blodgiver ikke får fordeler som gjør at han/hun ikke oppgir forhold som har betydning for blodgivingen.

 

Det er ingen menneskerett å gi blod. Pga de strenge reglene som vi er glade for den dagen vi trenger blod, gjør at en del potensielle givere vil falle utenfor, enten i perioder eller permanent.

 

Generelt gjelder det at giver skal være helt frisk ved hver tapping. Det er viktig at giver ikke bruker medisiner, har sykdom eller har vært utsatt for risiko for sykdom som kan overføres gjennom blodet. En del medisinske forhold tolkes også litt forskjellig fra blodbank til blodbank. Skal du gi blod og er usikker på om du kan gi blod, kontakt blodbanken din på forhånd. Kontaktinfo finner du under fanen "Blodbankene" her.

 

I dag kan følgende ikke gi blod i Norge:

1.    Personer som ikke er friske. Avhengig av sykdom vurderes permanent utelukkelse.

2.    Personer under 18 år. Øvre aldersgrense for nye givere varierer, noen blodbanker praktiserer 60 år, de fleste 65 år.

3.    Personer som veier under 50 kg.

4.    Personer som bruker medikamenter fast. Viktige unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.

5.    Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt blødningstendens, alvorlige allergiske reaksjoner eller kreft (med unntak noen steder: Basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen, kontakt blodbanken og spør).  

6.    Personer som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.

7.    Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 måneder. i land der malaria er endemisk, dvs. har stor utbredelse (egen landliste finnes). Unntak kan gjøres dersom godkjent malariatest er negativ, men bruken av testen er uavklart.

8. Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.

9. Personer født i, bodd mer enn 1 år i eller har fått blodoverføring i Amerika syd for USA, pga T. cruzi-virus. Noen steder godkjennes blodgivere herfra ved negativ test og etter 6 måneder i Norge.

10. Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika syd for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).

11. Hvis man har partner fra et land med høyere forekomst av Hepatitt C, får man karantene i 5 år etter at samlivet startet, eller må vente til 6 måneder etter at samlivet eventuelt er opphørt.

12. Menn som har hatt sex med menn siste året.

13. Personer som har prostituert seg siste året.

  

Årsaken til at personer ikke skal gi blod er at blodgivingen kan være til skade for giveren eller at det er risiko for mottageren. Diskriminering er ikke bakgrunn for reglene, kun graden av mulighet giver har til å smitte pasient er vurdert. På grunn av de strenge reglene er Norge et av de land i verden det er aller tryggest å få blodoverføring, men derfor har vi også store problemer med å verve nok givere.

 

I noen tilfeller er det karantener for å gi blod, i kortere eller lengre tid.

Mange infeksjonssykdommer og risikosituasjoner gir karantene, og også seksualpartnere til risikopersoner kan få karantene, i noen tilfeller lenger karantene enn personen det gjelder. Dette gjelder spesielt i forbindelse med utenlandsopphold og årsaken til dette er at blodgiveren testes i forbindelse med blodgivingen, mens seksualpartneren ikke testes.

Er du usikker, sjekk med blodbanken - det er bedre å ta en telefon i forkant om du er usikker, enn å måtte møte opp og avvist.

  • Akupunktur: Årsaken til akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av en slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivingen, gjelder følgende regel: Akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge og med sterilt engangsutstyr godkjennes. Akupunktører, homeopater, naprapater og osteopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen, og behandling hos disse gir 6 måneders karantene etter gjennomført behandling.
  • Flåttbitt gir karantene i 4 uker om det er ukomplisert. Har du fått utslett eller reaksjoner er karantenetiden 6 måneder.
  • Hull i ørene: Minimum 6 måneders karantene etter at siste hull er satt med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr.
  • Gravide skal ikke gi blod og heller ikke i ett år etter fødselen.
  • Infeksjoner eller eksponering for infeksjon kan gi tidsbegrenset eller permanent utelukkelse som blodgiver. Selv etter ubetydelige infeksjoner som sår hals/hoste/feber/munnsår/herpes/omgangssyke/diare må du ha vært frisk i 2 uker før du kan gi blod. Huden må også være hel og uten åpne eller infiserte sår.
  • Malaria: Personer som har eller har hatt malaria utestenges permanent, men personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område, kortere enn 6 måneder, får 12 måneders karantene. Eventuell testing og personens alder, kan endre karantenetiden. Sjekk med blodbanken.
  • Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode, avhengig av årsaken til medisinbruken. Sjekk med blodbanken din.
  • Narkotiske midler: Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres får 1 års karantene.
  • Opphold utenom Norge: Dersom blodgiver eller hans/hennes seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod gjelder variable karantenebestemmelser. Verdens land er delt inn i 8 grupper på bakgrunn av epidemiologiske forhold. Se veilederen for detaljer (Pkt 5.4.8) eller kontakt blodbanken og spør. Med unntak av over ett års opphold i Storbritannia, er det for de fleste Europeiske land ingen karantene. Merk at det kan komme ekstra karantene på 28 dager i perioder av året, for noen sør-Europeiske land der overføring av Vestnilvirus forekommer. Dette og andre spesielle epidemiologiske situasjoner kan noen ganger gi karantene av varierende grad også andre steder. Dette kunngjøres av helsemyndighetene. Sjekk med blodbanken din.
  • Utenlandsopphold/Zikafeber. Her varierer reglene etter årstid. Blodgivere som har oppholdt seg i områder med utbrudd, eller økende forekomst av Zikafeber, skal avstå fra blodgiving i minst 28 dager etter å ha forlatt området. Har han/hun hatt ubeskyttet seksuell kontakt med person som har oppholdt seg i området, kontakt blodbanken for endelig regel. Se: Folkehelseinstituttets Zikasider: https://fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/zika/ 
  • Piercing/tatovering: Har du fått piercing eller tatovering må du vente i 6 måneder før du kan gi blod. Piercing i slimhinner utelukker deg fra å gi blod, den/de må eventuelt ha vært ute i minst 4 uker før du kan gi.
  • Seksualpartner: Ny partner gir 6 måneders karantene.
  • Tannbehandling: Vent i 24 timer før du gir blod. Ved rotfylling må du vente i en uke etter gjennomført behandling.

 

I tillegg er det varierende karantener der blodgiver har fått injeksjoner, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaken til behandlingen betydning om det blir opptil 6 måneder eller permanent utestengelse. Sjekk med blodbanken din.