Kan jeg gi blod hvis jeg har fått flåttbitt?

Blodbanken har karantene på 4 uker etter et ukomplisert flåttbitt. Har du fått utslett eller reaksjoner vil karantenetiden være lenger. Dette gjøres for å hindre en eventuell smitteoverføring til pasientene.

 

Det finnes 8 flåttarter i Norge, men det er bare skogflått som kan overføre sykdom til menneske.

 

Skogflått (Ixodides ricinus) forekommer i hele landet helt til nord i Nordland. Helst trives den langs kysten og innlandet, men mest på Sørlandet. Flåtten er blodsugende og går på flere vanlige dyreslag og på mennesker. Det varierer mellom de forskjellige landsdelene hvor stor del av flåttbestanden som har bakterien borreliose. Skogflåtten biter seg fast i huden der den er tynn, ofte bak leggen, i knehasene og i lysken, hvor den suger blod. Hos barn finner den ofte veien til hårfestet eller bak ørene.

Hvis flåtten er smittet med borreliabakterien kan den ved bitt overføre bakterien til mennesker og dyr. Når man vet hvor mange mennesker som beveger seg i områder med flått i forhold til hvor mange som blir syke, er det ingen grunn til panikk. Man kan også selv gjøre en hel del for å unngå flåttbitt:

  • Flåtten sitter som oftest i høyt gress og busker og venter på sitt bytte. Dekk deg derfor til med lange bukser og støvler hvis du ferdes i skogen i områder med mye flått. Myggmiddel på hud og klær kan hindre flåtten i å feste seg.
  • Hvis du har vært ute i områder med mye vegetasjon bør du inspisere deg selv godt om kvelden. Ta en dusj! Særlig er dette en fin måte å inspisere barn på! Hvis flåtten har sugd seg fast, trekk den ut og følg nøye med bittet!

 

Borreliose.
Områdene langs kysten fra Vestfold til Agder-fylkene har høyest forekomst av Borreliose, men den finnes trolig alle steder. Deler av økningen de siste årene kan antakelig forklares med økt oppmerksomhet rundt flåttoverførbare sykdommer og mer prøvetaking. En annen årsak kan være den økte forekomsten av flått i Norge, og den synes også å ha fått større utbredelse. Også andre europeiske land har rapportert om en økning av meldte tilfeller de siste årene. Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet har startet en langtidsstudie for å kartlegge utbredelsen. Se www.flattogflue.no.

Hvis flåtten er infisert med virus eller bakterier kan den overføre smittestoffer til dyr og mennesker. Er man smittet med for eksempel borreliabakterien vil man vanligvis se et rødt utslett som kan likne på en "ringorm", dvs. et sopputslett. Utslettet kommer etter noen dager, av og til uker, etter flåttbittet. Det er derfor viktig og inspisere flåttbittet jevnlig og ta kontakt med lege hvis man oppdager utslett. Videre bør man ta kontakt med lege hvis man etter et bitt får influensasliknende symptomer. Man trenger ikke ta kontakt med lege ved flåttbitt uten symptomer.

 

Hvordan fjernes flåtten?
Ved flåttbitt bør flåtten fjernes så raskt som mulig. Det greieste er å vri den løs med fingrene, eller dra den ut med en pinsett. Det finnes også et lite instrument, kalt flåttfjerner, som kan kjøpes på apoteket. Det er ikke så farlig om litt av flåtten blir sittende fast i huden. Den løsner og avstøtes i løpet av noen dager.